Natthjemmet er historie, men ideene lever videre.

Av Henrikke Sandtrø, sosialkonsulent

Natthjemmet åpnet en sensommerdag i 1990, som en akutt overnattingsplass for kvinner fra rus- og prostitusjonsmiljøet, hvor fagfeltet og politikere stod sammen om å opprette et supplement  til andre overnattingstilbud. Natthjemmet har nå lukket dørene, men for 30 år siden var tilbudet banebrytende i å skape et godt tilbud for kvinner med rus- og prostitusjonserfaring. Det er verdt sin historie.

Før Natthjemmets tid hadde rusavhengige kvinner fått lite oppmerksomhet innenfor rusfeltet, hvor maskuline verdier og interesser var dominerende innenfor den norske omsorgen. Det kliniske fag- og forskningsmiljøet tok utgangspunkt i forskning basert på menn med rusproblemer, som ofte ble presentert som gyldige for begge kjønn. Behandlingstilbudene var i liten grad tilpasset kvinner. 

Utover 90-tallet skjedde det en endring. Kvinner i rus ble trukket frem som et spesielt satsingsområde. I Oslo ble det etablert flere lavterskeltilbud for kvinner, hvor det faglige perspektivet tok utgangspunkt i kvinnenes spesielle behov. Natthjemmet var en pioner i dette arbeidet.

Bakgrunnen for Natthjemmet var en ide om et trygt overnattingstilbud, et tilholdssted på kvinnenes egne premisser.

Kvinnene i prostitusjonsmiljøet var sårbare, og hadde behov for skjerming fra potensiell vold fra kunder, kombinert med sosialfaglig oppfølging i en komplisert livssituasjon. Bakgrunnen for Natthjemmet var en ide om et trygt overnattingstilbud, et tilholdssted på kvinnenes egne premisser. Natthjemmet gjorde at kvinnene ikke ble tvunget til å bli med tilfeldige kunder hjem, eller sove på sofaen til bekjente. Basale behov sto sentralt, som seng, mat, dusj, vasking av klær, sosialt samvær og trygghet.

Et viktig prinsipp var at Natthjemmet skulle være et sted der det ikke var nødvendig å søke seg inn eller bestille plass. Ingen byråkratisk henvisning var nødvendig og alle fikk komme inn, uavhengig av hvor man kom fra. 

Natthjemmet hadde de første årene stor pågang og alltid fullt hus. Det var tydelig at det var behov for et natthjem for kvinner med rusavhengighet og prostitusjonserfaring, og at tiltaket dekket et hull i samfunnets tilbud. På Natthjemmet erfarte vi at kvinner i rus ofte har tilleggsproblematikk, som at de sto uten bolig, solgte sex for å finansiere rusavhengigheten., hadde jevnlig kontakt med politi og kontrollerende myndigheter, hvor flere levde i voldelige relasjoner og hadde opplevd tap av barn, enten ved abort eller blitt fratatt omsorgen. Mange var også bosatt andre steder enn i Oslo, uten midler til å reise hjem.

Det var tydelig at det var behov for et natthjem for kvinner med rusavhengighet og prostitusjonserfaring, og at tiltaket dekket et hull i samfunnets tilbud.

Fra 1999 var Natthjemmet en pådriver og ressurs for å starte opp tiltak som senere har blitt egne virksomheter i Kirkens Bymisjon. Nattergalen er et eksempel, med mål om å gi bosted til kvinner i aktiv rus og med alvorlige psykiske lidelser, som i lengre tid verken hadde hatt bolig eller adekvate omsorgstilbud, og som hadde benyttet Natthjemmet som mer eller mindre permanent overnattingssted. Kvinnene hadde lange og vanskelige historier både innenfor rusomsorgen og psykiatrien før de flyttet inn på Nattergalen. Stedet er nå lagt ned som eget tiltak, men har fortsatt innenfor rammene av Kirkens Bymisjons boligsosiale tiltak Bybo. Samme år ble feltpleien, i samarbeid med Velferdsetaten, startet opp på Natthjemmet. Feltpleien skulle være et sykepleiefaglig lavterskeltilbud for alle i rusmiljøet. 

I 2001 ble det lov å ruse seg på huset, noe som ble et avgjørende vendepunkt i Natthjemmets historie. Fra å utvise kvinner ved mistanke eller faktisk rusing på huset, var det nå lov. Dette var bygget på en tankegang om at vi ikke kunne sanksjonere et helt nødvendig rusinntak mange trengte for å holde seg «friske». Natthjemmets verdier er også bygget på en tro om at målet ikke nødvendigvis er et rusfritt liv for alle, men retten til et trygt og verdig liv i den livssituasjonene man befinner seg i. I dag stiller mange i rusomsorgen seg bak en slik tankegang. 

Natthjemmets verdier er også bygget på en tro om at målet ikke nødvendigvis er et rusfritt liv for alle, men retten til et trygt og verdig liv i den livssituasjonene man befinner seg i.

I 2002 var Natthjemmet en pådriver og ressurs bak etableringen av Kirkens Bymisjon Myrsnipa, hvor kvinner i rusmiljøet fikk et trygt sted for samvær med sine barn som bodde i fosterhjem, eller andre steder. Myrsnipa ble etter hvert utvidet og forbedret, og er i dag en virksomhet med høy kompetanse i å tilrettelegge og bistå i samvær mellom barn og foreldre der relasjonen kan være problematisk. 

I 2003 var Natthjemmet sentral i oppstarten av Kirkens Bymisjon Safir, et være-gjøre-lærested, for og med personer som vil etablere seg i en tilværelse som rusfrie. Safir ble etter hvert etablert som egen virksomhet på Grønland i Oslo, og er et viktig tilbud for mange. 

I 2012 gjennomgikk Natthjemmet en betydelig endring knyttet til organisasjon og drift. Med slagordet «vi har bruk for deg» implementerte Natthjemmet brukermedvirkning i sin mest direkte form, hvor brukerne av huset gikk inn som aktive og likestilte medarbeidere, noe som igjen bidro til lengre åpningstid og et mer variert tilbud. Ordningen ble kalt «praksisvakter»Praksisvaktene var brukere av Natthjemmet som gikk nattevakter sammen med en ansatt og hadde definerte arbeidsoppgaver på huset. I tillegg til de praktiske oppgaver som rydding av rom, vask av sengetøy, håndtere sanitærutstyr og smittevern, hadde praksisvaktene en sosial rolle på huset. Ved å ansette personer i miljøet oppdaget vi at konfliktnivået sank. Det var lettere å mekle. Dette er en modell vi har stor tro på, og som er videreført i andre former.

Ved å ansette personer i miljøet oppdaget vi at konfliktnivået sank. Det var lettere å mekle.

Samme år ble det laget et tv-program om Natthjemmet som skulle handle om frivillig innsats. Det viste seg at vi ble «lurt». Serien het egentlig «Den hemmelige millionæren», og i denne episoden ble Natthjemmet tildelt en betydelig sum med penger som vi sårt trengte på den tiden.

Arbeidet som ble nedlagt på Natthjemmet har på ingen måte vært forgjeves. At tankegodset bak Natthjemmet lever videre har Kirsten Frigstad, som ledet Natthjemmet i en årrekke fra 1990, en stor del av æren for. At hun fikk Kongens fortjenestemedalje tidligere i år var en anerkjennelse for et «livsverk i omsorg», hvor innsatsen for kvinner med rus- og prostitusjonserfaring har skapt varige endringer.

Mange av kvinnetiltakene som ble opprettet på 90-tallet er nå lagt ned, og det finnes få rene kvinnetiltak i første- og andrelinjetjeneste i Norge i dag. Natthjemmet ble etablert fordi det ble avdekket et hull i tilbudene før 1990. Etter flere år med lave beleggstall har det vært nødvendig å ta et steg tilbake for å se om behovet er det samme i dag. De tredve årene Natthjemmet har bestått har det skjedd flere endringer på rusfeltet og i rusomsorgen. Det satses i større grad på boligsosiale tiltak, og man har beveget seg vekk fra trappetrinnstenkningen, fra et lavterskel botilbud, via en treningsbolig og til slutt varig bolig. Direkte tilbud om varig bolig har gitt gode resultater, og er en mulig forklaring på lave beleggstall. Samtidig mottar flere rusmiddelavhengige uføretrygd i dag enn for noen år tilbake. Natthjemmets tilbud, med fellesrom, fellesdusj, begrensing på å sove én natt av gangen, ble lite attraktivt sammenlignet med andre tilgjengelige tilbud. Slik sett har vi sett en endring som på mange måter har vært til det bedre.

Vi er stolte av hva vi fikk til, og vi er stolte av at tankegodset har inspirert til endringer samfunnet

Samtidig står det klart for oss som har jobbet på Natthjemmet at det fremdeles er potensial for forbedring innen rusomsorgen. Det er fortsatt behov for akuttovernattinger i Oslo, hvor man kan komme uten henvisning, uansett bostedskommune, akkurat som man er. Slik Natthjemmet så et hull i tilbudet i 1990 og ble pionerer for en ny politikk, håper vi nye tiltak vil vokse frem over hullene vi ser i dag. Det er med stolthet og vemod vi legger ned Natthjemmet. Vi er stolte av hva vi fikk til, og vi er stolte av at tankegodset har inspirert til endringer samfunnet og at erfaringen er videreført gjennom andre virksomheter i Kirkens Bymisjon. Derfor kan vi si: Nattthjemmet er historie, men ideene lever videre.