Årvåkne – også for frykt og egne fordommer

Varsellampene blinker. Vi får beskjed om å leve som før, men være litt mer årvåkne enn vanlig. Det er en god oppfordring, som kan oppfordre oss til mer enn å titte én ekstra gang over skulderen.

Det er ikke unaturlig at vi er opptatt av torsdagens PST-varsel om terrortrussel. Det er helt naturlig at en slik varsel får oppmerksomhet og at vi nå lurer på hva dette egentlig innebærer. Det spekuleres til dels nokså fantasifullt. Vi må stole på at PST har hatt gode grunner for sitt utspill og at det eventuelt kan være med på å redusere faren for at det faktisk skjer noe forferdelig i landet vårt.

Årvåkenhet

Det er ikke unaturlig å bli «satt ut» av denne type varslinger. Det er ikke unaturlig at en slik melding gjør at frykten begynner å jobbe i oss. Ikke minst fordi varselet er så lite konkret, men også fordi vi for tre år siden faktisk opplevde terrorens brutale og meningsløse ansikt. Nå frykter vi for det ukjente, vi frykter for det fremmede.

Det er i denne konteksten vi nå får beskjed om å leve som før, men være litt mer årvåkne enn vanlig. Jeg synes det er en god oppfordring. Vi skal melde i fra om vi ser noe mistenkelig. Det er viktig. Men vi kan også gjøre mer enn å titte én ekstra gang over skulderen.

Vi kan leve som før – og være nysgjerrige og inkluderende overfor det som er fremmed for oss. Vi kan være årvåkne – også overfor egne fordommer, så vi passer oss for å ikke skjære alle over en kam. Vi husker godt fordommene som dukket opp i minuttene og timene etter terrorangrepet 22.juli for tre år siden, før vi forstod hvem som stod bak.

Kjennskapens kraft overgår kunnskapens kraft

Hvis det er noe terrorister ønsker å oppnå, så er det å spre nettopp frykt. De vinner hvis vi ikke klarer å stikke hull på «fryktballongen» som kan oppstå i oss og mellom oss i disse dager.

Kjennskapens kraft overgår langt kunnskapens kraft i denne sammenheng. Kanskje det er tida for å tenke på de gangene man ble overrasket positivt når man ble kjent med en som kom fra en annen kultur. Kanskje det er tida for å dele følelsen av å bli litt «satt ut» av denne type varslinger. En måte å overvinne frykten på er jo nettopp å bli kjent med det eller den som oppleves fremmed; krysse noen grenser, slå av en prat med sidemannen på bussen, tørre å ta kontakt med menneskene vi ellers ikke ville snakket med. Det kan fort vise seg at den «fremmede» kjenner på akkurat den samme uroen som vi selv kan kjenne på.

Dette ville også være en god respons på det å være litt mer årvåken.

Flere innlegg på bystemmer.no: